En hjelpepleier ved et bo- og omsorgssenter ble i 2012 påvist smittet av antibiotikaresistente stafylokokker (MRSA-bakterien). Ved siden av arbeidet på omsorgssenteret jobbet hun også som renholdsarbeider på et sykehus. Det var i forbindelse med vask av et smitterom på sykehuset at hun hadde blitt smittet av bakterien.
Ettersom smittefaren var uforenelig med både arbeid på sykehus og som hjelpearbeider, ble kvinnen umiddelbart sykemeldt fra begge stillingene. Hun var sykemeldt i over ett år samtidig som hun fikk behandling for å bli kvitt bakterien. Behandlingen ble imidlertid avsluttet da den ikke førte frem. Kvinnen ble derfor nødt til å finne seg en ny jobb.
Kvinnens nye arbeid var imidlertid lavere lønnet enn arbeidet som pleiearbeider. Hun krevde derfor erstatning fra sitt forsikringsselskap for lidt inntektstap og fremtidig inntektstap. Forsikringsselskapet bestred imidlertid erstatningskravet og hevdet at hun ikke var blitt smittet av bakterien i forbindelse med arbeid på sykehuset.
Erstatning etter skade skal sette skadelidte i samme økonomiske posisjon som om ulykken eller skaden aldri hadde skjedd. Ved beregning av erstatning for fremtidig inntektstap må det derfor foretas en differansebetraktning, hvor man sammenligner inntektssituasjonen med og uten skaden. Differansen mellom arbeidsinntekter med og uten skaden eller sykdommen vil utgjøre erstatningskravet.
Retten kom til at det klart var sannsynliggjort at hjelpepleieren hadde blitt smittet i forbindelse med arbeidet på sykehuset. Videre fant retten at også vilkåret om årsakssammenheng mellom bakterien og yrkessykdommen også var oppfylt. Ettersom alle vilkårene for erstatning var oppfylt kom retten til at kvinnen hadde krav på full erstatning. Etter en skjønnsmessig vurdering fant retten at kvinnens fremtidige inntektstap skulle settes til 1,8 millioner kroner.