Yrkesskade

Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte, jf yrkesskadeforsikringsloven § 3. Dersom arbeidsgiver ikke oppfyller denne plikten vil alle forsikringsselskaper som tilbyr slik forsikring i felleskap svare for arbeidstakers tap. forsikringene vil deretter kreve regress fra arbeidsgiver som har forsøt sin forsikringsplikt.

Som arbeidstaker er man dermed sikret yrkesskadeforsikring selv om arbeigsgiver ikke oppfyller forsikringsplikten.

Yrkesskadeforsikring og folketrygden skal sammen sørge for full erstatning.

Folketrygdloven vil blant annet gi deg lavere egenandel til medisinsk behandling og utstyr. Du vil også ha rett til sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Alle som bor i Norge eller arbeider i Norge er pliktig medlemmer i folketrygden. 

Yrkesskadeforsikringen er supplerende etter folketrygden. Denne forsikringen er en objektiv forsikring, det vil si at det ikke er et krav at noen er skyld i arbeidsulykken.

For at du skal ha krav på erstatning, er det tre hovedvilkår som må være oppfylt:

1. Arbeidsulykke eller yrkessykdom
   Skaden må følge av en arbeidsulykke eller sykdommen må kvalifiseres som en yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade.
2. Årsakssammenheng
   Det må være en årsakssammenheng mellom ulykken/hendelsen og skaden/sykdommen, og mellom skaden/sykdommen og det økonomiske tapet.
3. Økonomisk tap
   Det må følge et økonomisk tap av skaden. Dette kan for eksempel være i form av påløpt eller fremtidig tap av inntekt eller merutigfter knyttet til skaden eller sykdommen.

Ved er yrkesskade er det flere erstatningsposter som er aktuelle. Den skadelidte skal stilles økonomisk som om skade ikke hadde skjedd.

Inntektstap

Man har krav på å få dekket både påløpt og fremtidig tapt inntekt som følge av ulykken. Inntektstapet beregnes med å ta den inntekten man ville hatt uten skaden og trekke fra den inntekten man faktisk har hatt. 

Fremtidig inntektstap skal også dekkes. Dette tapet beregnes på samme måte som tapt inntekt. Dersom man har redusert inntekt i mange år skal forsikringsselskapet også erstattet tap i pensjonsrettigheter.

Fremtidig inntektstap ved yrkesskade kalles grunnerstatning. Grunnerstatningen er en standardisert erstatningspost som først og fremst beregnes ut fra hvor mye arbeidsevnen din er redusert på grunn av yrkesskaden og alderen din. Frem til du fyller 46 år, vil du få et prosentvis tillegg basert på antall år du er yngre enn 46. Etter at du fyller 46 år, vil grunnerstatningen reduseres prosentvis etter hvert som du blir eldre.

Utgifter

Alle påløpte ekstra utgifter som følge av arbeidsulykken skal dekkes. Et forbehold er at kun utgifter som er «rimelige og nødvendige» dekkes. Hva som er nødvendig og rimelig vil vurderes i hver sak, men kan omfatte for eksempel medisiner og behandling for skader som fulgte av ulykken. 

Advokatutgifter vil ofte dekkes av forsikringen, da dette er en utgift man ikke ville hatt om ulykken ikke skjedde.

Ménerstatning

Ménerstatning dekker ikke-økonomiske tap som følge av tapt livsutfoldelse. Vilkårene for å kvalifisere til ménerstatning er at du har en varig medisinsk invaliditet på minst 15%. Både fysiske skader som arr og bruddskader, og psykiske skader kan gi grunnlag for ménerstatning. Graden av medisinsk invaliditet settes av leger med ekspertkompetanse etter invaliditetstabellen.

Tap av hjemmearbeidsevne

En arbeidsulykke kan gi en redusert mulighet til å arbeide i hjemmet. Utgangspunktet er at man har en innretningsplikt. Familien må innrette seg skaden eller sykdommen så godt som mulig og omfordele arbeidet som skal gjøres. Man plikter også å søke NAV om bistand i hjemmet. NAV har ulike hjelpemidler for arbeid i hjemmet.

Dersom ikke alle oppgaver lar seg omfordeles eller avhjelpe med NAV er det ansvarlige forsikringsselskapet ansvarlig for å erstatte tapet av hjemmearbeidsevnen. Erstatningen utmåles etter hvor mange arbeidstimer som skal erstattes og hvor mye det ville kostet å få dette utført av andre.

Renter

Du kan ha rett på renten knyttet til både påført inntektstap og påførte utgifter.

Enkelte yrker krever en gyldig helseattest som bevis for at du oppfyller de helsemessige kravene. Dersom du mister helseattsten vil du ikke kunne utøve yrket ditt. Derom du har tegnet en lisensforsikring vil du kunne krevee erstatning for at du ikke lenger kan utøve ditt arbeid.

Hovedregelen er at et erstatningsansvar foreldes tre år etter at skadelidte fikk eller burde fått kjennskap til skaden og skadevolderen. Man kan derfor miste retten til å kreve erstatning om man venter for lenge med å reise et krav. 

Foreldelsesfristen avbrytes når man bringer inn saken for klagenemnd, Forliksrådet eller ved søksmål for retten.

Dersom forsikringsselskapet mener at foreldelse er inntrådt, anbefales det å kontakte advokat. Foreldelsesspørsmål reiser ofte kompliserte problemstillinger, hvor det kreves både medisinsk og juridisk kompetanse.

Som utgangspunkt dekker forsikringsselskapet rimelige og nødvendige advokatutgifter. Dersom du blir skadet i en yrkesskade, kan du også ha rett til fri helsehjelp. Fri rettshjelp er en behovsprøvd ordning hvor staten dekker dine advokatutgifter dersom du kvalifiserer innenfor inntekst- og forumesgrensene. 

Hos Osloadvokatene har vi kompetanse du trenger i din erstatningsak, og vi undersøker alltid om du kan ha rett til dekning av advokatutgiftene gjennom frirettshjelp. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende evaluering av din sak.

Mannen jobber som lagerarbeider i seks måneder før han var utsatt for en truckulykke på jobben. Trucken som mannen opererte ble påkjørt av en annen truck og mannen ble slengt bakover og landet på en pall. Mannen merket umiddelbart smerter i ryggen og besøkte legevakten. Tre dager senere forsøkte mannen å komme tilbake på jobb, men store smerter i nakke og rygg gjorde dette umulig.  

Mannen kom aldri tilbake i arbeid og han reiste sak om yrkesskadeerstatning mot Gjensidige som arbeidsgiveren var forsikret hos.  

Gjensidige mente at mannens helseplager ikke skyldtes ulykken. De nektet å utbetale yrkesskadeerstatning. 

Retten viste til at skaden ikke skyldtes noen foreliggende feil hos mannen. Mannen hadde tidligere hatt korte avbrudd fra arbeidslivet, men det kunne ikke anses som en underliggende årsak til dagens helseplager. 

Videre ble det påvist årsakssammenheng mellom truckulykken og senskadene. Ettersom ulykken hadde tilstrekkelig kraft for å påføre langtidsskader, mannen hadde akutte symptomer og at brosymptomene var tilstrekkelig dokumentert kom retten til at mannen hadde krav på yrkesskadeerstatning. 

Mannen fikk 900 000 kroner og alle sine saksomkostninger dekket av Gjensidige forsikring.  

Mannen jobbet som montør da han under demontering av et stillas falt 5 meter og landet på sin høyere side. Han ble senere erklært 100% og reiste sak mot arbeidsgivers forsikringsselskap med krav om yrkesskadeerstatning. 

Forsikringsselskapet på sin side mente at fallulykken bare var et lite og ubetydelig element i skaden. Forsikringen mente at uførheten skyldtes psykologisk årsaker. 

Mannen hadde tidligere hatt psykologiske utfordringer knyttet til samlivsbrudd og depressive tanker. Tiltros for at mannen var disponert for psykiske plager hadde han i største delen av livet fungert godt på jobb og skole. Retten fant det ikke sannsynliggjort at det var psykologiske årsaker som førte til uførheten. 

Mannen fikk full erstatning på 1,2 million for tap av inntekt og fremtidig inntekt.  

Etter to måneder på sin første tur ute som fisker brakk mannen begge anklene da han forsøkte hoppe i land for å fortøye båten under særdeles dårlig vær. 

Mannen søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag fra forsikringsselskapet da de mente det ikke forelå yrkesskade.  

Retten kom til at mannens hopp kvalifiserte til en arbeidsulykke. Det var heller ikke grunnlag for å foreta lemping i erstatning. Mannen hadde ikke opptrådt grovt uaktsom. 

Mannen fikk dermed fult medhold i sitt krav og forsikringsselskapet måtte også dekke saksomkostninger. 

Kvinnen jobbet i barnehage da hun hadde blitt løpt ned av ett av barna. Kvinnen utviklet prolaps etter sammenstøtet og søkte om yrkesskadeerstatning fra barnehagens ansvarlig forsikringsselskap.

Forsikringsselskapet nektet kvinnen yreksskadeerstatning. Forsikringen mente at siden kvinnen tidligere hadde hatt prolaps i nakken var det årsaken til dagens prolaps, ikke sammensøtet på jobben.

For retten fikk kvinnen ved hjelp av de sakkyndige bevist at det var arbeidsulykken i barnehagen som var årsaken til den nye prolapsen og ikke tidliger helsplager. Retten ga kvinnen medhold ogforsikringsselskapet måtte betale yrkesskadeerstatning til kvinnen. 

Mannen jobbet som helikopterpilot og var daglig utsatt for støy. Mannen opplevde øresus som over tiden utviklet seg til permanet tinnitus. Piloten ble senere sykemeldt og fikk påvist nedsatt hørsel. Mannen krevde yrkesskadeerstaning fra arbeidsgivers ansvarlige forsikringsselskap.

Retten kom til mannen hadde rett til yrkesskadeerstatning for tapt inntekt og varige mén. Ménerstatningen ble regnet t etter den medisinske invalidtetet for både tinnitusen og psykiske problemer piloten opplevde som følge av tinnitusen.

Forsikringsselskapet dekket også pilotens saksomkostninger. 

En mannlig selger ble lam etter en ulykke med en RIB-båt. Ulykken skjedder under et sosialt arrangement med jobben. Mannen krevde yrkesskadeerstatning. Forsikringsselskapet nektet og mente at ulykken ikke hadde skjedd i arbeid på arbeidsstedet. 

Retten kom til at mannen kunne regnes som han var «i arbeid» etter en helhetsvurdering hvor de viktigste, men ikke eneste momente var nærthet og tilknyttning til det ordinære arbeidet. Siden båtturen fremstod som obligatorisk og viktig for jobben mente retten at mannen var «i arbeid» da skaden skjedde. 

Mannen hadde dermed krav på yrkesskadeerstatning og saksomkostninger fra det ansvarlige forsikringsselskapet. 

Mens mannen var i arbeid på arbeidsstedet skled hand på isen og skadet hånden. Legen kunne konstatere noen bruddskader, og de var derfor overrasket da mannen etter noen måneder hadde en hovend hånd han ikke lenger kunne gripe med. Skadene ble etterhvert så ille at mannen ikke lenger kunne utføre sitt arbeid og ble sykemeldt.

Mannen søkte om yrkesskadeerstatning fra arbidsgivers forsikringsselskap. Forsikringsselskapet nektet mannen yrkesskadeerstatning da de mente at sykdomsforløpet var så abnormalt at det ikke kunne klassifiseres som en yrkesskade. 

For retten uttalte spesialister at hadde «komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). CRPS er vanskelig å diagnostisere samt at det er krevende for leger å treffe korrekt når de står overfor en slik type håndleddskade. Forsikringsselskapet akseptere spesialist erklæringen og mannen fikk erstatning som følge av 50% varig medisinsk invaliditet.